Førstehjelp til sliten vinterhud - DEL 2 - peeling og masker

Har du følt at huden din ser litt mer "gusten" ut de siste årene og lurt på hva som skjer?  Det kan jo absolutt ikke være alderen!  Eller?  Nå skal vi snakke litt om hva vi kan gjøre for å forhindre det grå, slitne laget som legger seg på huden og får oss til å se eldre ut enn vi er.

I forrige innlegg skrev jeg om hvor viktig det er å rense huden skikkelig, morgen og kveld.  I en god hudpleierutine kommer nå peelinge, eller exfolieringen som noen hudpleiere sier.  Hvis du lurer på hva det er, så er det ganske enkelt fjerning av døde hudceller som legger seg på huden.  Peelingen sette i gang blodsirkulasjonen, slik at huden kan bli kvitt avfallsstoffer.

Som i all hudpleie, er det aller beste å gå til en profesjonell terapeut som kan anbefale deg gode produkter og hjelpe deg med din daglige hudpleierutine.  Men - det er mye du kan gjøre selv, og her kommer noen enkle tips.

Da vi var noen-og-tyve brukte hudcellene noen-og-tyve dager på å fornye seg.  Nå som vi er over syvogtredve, bruker dessverre huden like mange dager på å fornye seg, og det sier seg selv at huden ikke ser så glødende ut med gamle hudceller på toppen.  Derfor bruker vi peeling.  Peeling gjør også at huden blir bedre istand til å ta til seg alle de gode ingrediensene som er i serum, masker og kremer, slik at disse produktene blir enda mer virkningsfulle.

Jeg anbefaler selvfølgelig Babors Mild
Peeling.  Deilig konsistens, god lukt

Det finnes mange forskjellige typer peeling på markedet.  Den de fleste kjenner er peeling med korn og vi kaller det "mekanisk peeling" fordi det rett og slett fjerner døde hudceller ved å "skrape" dem vekk fra overflaten.  Disse kornene kan være av forskjellig art, og det er veldig viktig å bruke en kornpeeling som er ment for ansiktet.  Hvis man ser på disse små kulene i mikroskop, skal de være helt runde, ingen skarpe kanter som kan ødelegge huden i ansiktet.  For en tid tilbake var det veldig populært med aprikoskjerner som peelingkorn.  Det er vel og bra, men mange av kornene var utrolig skarpe i kantene, og de gjorde mere skade enn gagn for huden.  Hold det til anerkjente produkter og en peeling som er ment for ansiktet, ikke resten av kroppen.
Jeg liker Babors Mild Peeling med veldig små, helt kulerunde korn som peeler mildt og godt.  Vær forsiktig med området på kinnenene, og bruk aldri korn rundt øynene, men hus på å skrubbe godt rundt munnen og på nesen.  Området rundt munnen er det som først mister sirkulasjonen, og her kan vi få "røykerynker" selv om vi aldri har røkt en eneste sigarett.  Peeling får i gang sirkulasjonen, og blodgjennomstrømning gir glød!

En annen type peeling er enzympeeling.  Du kan få kjøpt enzympeeling til hjemmebruk, men dette er stort sett produkter som blir brukt av profesjonelle hudpleiere.  Du kan få kjøpt enzymprodukter til bruk hjemme, da gjerne som en enzymrens.  Personlig er jeg veldig glad i å bruke enzymrensen i dusjen om morgenen, den gir huden en litt lysnende effekt som jeg liker, samtidig som huden blir renset og gjør den klar for å ta imot min daglige dose serum og krem.  Effektivt!
Dersom du har pigmentflekker, kan daglig bruk av enzymrensen være med på å holde disse i sjakk, men da er du selvfølgelig avhengig av å være superforsiktig med sol.

Nå kommer et viktig steg som mange ikke tenker så mye på.  Før du legger på masken, massevis av næring som skal gå inn i huden og fylle på, skal du legge et serum under.  Det for å gi ekstra boost til huden, få maksimalt ut av masken.  Ampuller og serum har så små molekyler at de virkelig kommer ned i huden der de kan gjøre noe.  Masken (og kremen) kan ikke trenge så dypt ned som det serum kan gjøre.  Vi pleier å si at kombinasjonen av serum og krem har samme effekt på tre uker, som det en krem alene kan gjøre på fire måneder.  Da sier det seg selv at det lønner seg å investere noen kroner i et godt serum.
Så kommer masken - oppå serum.  Her finnes det også mye å velge mellom, men det blir aldri feil med en fuktighetsmaske.  Selv er jeg veldig glad i en skummaske, fordi det er så utrolig enkelt.  Jeg tar bare en liten dæsj, så stor som en golfball, fordeler den i ansiktet, og når den har smeltet, masserer jeg resten inn og går og legger meg.  Så virker den hele natten, og huden ser frisk og sunn ut dagen etter (og i flere dager!)

Babor skummaske

Noen masker skal vaskes av etter en stund, andre kan bare masseres inn og sitte på natten over.  Dette er helt avhengig av hva slags maske du velger.  En utrensende/avgiftende maske, f.eks. en leirmaske er det alltid lurt å vaske vekk, ellers ser ikke hodeputen veldig pen ut om morgenen.

Som med all hudpleie, er det viktig å bruke produkter som er tilpasset din hud.  Det får du best ved å handle hos en profesjonell hudterapeut som har gode produkter for din hud.

Skal skrive litt mer om gode kremer for voksne jenter i neste innlegg

Førstehjelp til sliten vinterhud - DEL 1 - RENS!

Vinteren har vært lang og mørk, særlig fordi vi i Oslo-området ikke har hatt noe særlig snø som har lyst opp.  For første gang hører jeg nære venninner klage på været, på mørket og den lange vinteren.  Nå begynner lyset å komme tilbake, og det gir næring til sjelen.  Men lyset avslører også den litt gustne, slitne vinterhuden, den huden som var så fin etter jul med alle ampullene vi hadde brukt i julekalenderen.  Nå trenger huden hjelp, og det er på tide å sette inn støtet!

Etter en lang vinter trenger huden førstehjelp!  Vi ønsker oss alle en strålende hud full av glød, og det er mange ting å ta hensyn til for oss som begynner å bli voksne.  Jeg skal gå gjennom alle trinnene, og jeg begynner med det aller viktigste, nemlig rensen.  I tur og orden kommer så peeling, fukt, masker, mer fukt og en god krem, så følg med i dagene fremover.

Jeg vil anbefale deg å gå til en hudterapeut for å få en skikkelig gjennomgang av hva huden din trenger akkurat nå, og hun kan også utføre behandlinger som du ikke kan gjøre hjemme.  En god hudtereapeut vil se hvilken tilstand huden din er i og anbefale  produkter til det.  Du er ikke nødt til å kjøpe alt du blir tilbudt, det er kun en anbefaling fra terapeutens side.  En god terapeut vil kunne sette sammen en skikkelig behandling for din hud akkurat nå, og vil korrigere underveis.

Fire pump hy-öl påføres tørt ansikt,
fordel godt utover hele aniktet og masser

All hudpleie begynner med en skikkelig rens av huden.  Det er liten vits å bruke penger på en god krem hvis ikke huden er ren i utgangspunktet.

Det finnes et hav av renseprodukter på markedet, og mange er veldig gode.   Babor har etter min mening verdens beste rens, et produkt som har vært nesten uforandret siden oppstarten av Babor for over 60 år siden.  Dette er en to-fase-rens,  olje og urteekstrakt, og trenger litt forklaring og opplæring, men når du først har begynt med dette produktet, er du solgt.


Bildet er litt misvisende, for phytoactive
er halv størrelse av hy-öl, du skal bare
bruke halv mengde

Fordel oljen (fire pump) i tørt ansikt, oljen fjerner også øyesminke.  Ta deretter to pump av urteekstraktet, uten å fjerne oljen, og du vil få en hvitaktig rensemelk på huden.  Masser dette godt inn og vær særlig nøye rundt nesen og munnen.  Pass også på å rense i tinningen.  Ofte ser vi at dette er et område som blir glemt, og så kan det komme sorte prikker som absolutt ikke er pent.  Det er også viktig å rense halsen og brystet.  En gammel lærer sa til meg en gang; husk at ansiktet slutter ved "puppa".

Når du bruker denne rensen, starter du å behandle huden din med en gang.  Urteekstraktet kommer nemlig i fire versjoner, en for tørr, sliten hud som trenger litt ekstra hjelp, sånne som oss,  en for sensitiv hud, en for blandingshud, og til slutt en som stort sett går til de fleste.  Du trenger ikke noen toner, eller det som vi i gamle dager kalte "rensevann", for huden er ren og fin og føles ikke stram, noe som ofte skjer med andre type renser.

Som sagt er det veldig mye bra på markedet.  Personlig er jeg veldig glad i å bruke den oljebaserte rensen, Hy-Öl og Phyto Active (det urtebaserte stoffet) om kvelden, fordi det raskt og enkelt fjerner makeup i tillegg til å rense.  Da trenger jeg heller ikke å "dobbeltrense", dvs. først fjerne makeup og så rense huden.  Alt er gjort i en vending.

Om morgenen liker jeg aller best å bruke en enzym-rens.  Min enzym-rens er selvfølgelig fra Babor, og er et hvitt pulver som jeg blander med vann i dusjen - enkelt og greit.  Den gir huden en liten peeling også, så her har jeg to produkter i et.  Datteren min sa det så fin - "den er jo egentlig en "hverdagspeeling".  Fint ord.  Mange lurer på hvorfor man skal rense huden om morgenen, og det er viktig fordi huden skiller ut masse avfallsstoffer om natten, og de legger seg som en "film" over huden. Dette må vekk, og det holder ikke bare med vann.  Du pusser alltid tennene om morgenen, ikke sant?  Tenk sånn om huden også, belegget skal vekk!

Er jeg ute og reiser, noe jeg er stadig vekk, er det fint med en krem-rens.  Det er også skum-renser på markedet, og disse passer godt for de som har en litt mer blandet (fetere) hud.  Bruker jeg det, blir jeg stram og rød, ikke ideelt til min hud, men passer godt til de som er litt yngre, og til menn.  De liker ofte noe som er enkelt å bruke, de "detter av lasset" hvis det blir for mange trinn.

Når jeg er ute og snakker om dette på kursene mine, er det alltid noen som rekker opp hånden og spør om renseservietter.  Da pleier jeg å si at de er kjempefine - på hyttetur uten vann!  Renseservietter fjerner til nød makeup, men de renser ikke huden skikkelig.  Man må alltid bruke en skikkelig rens etter at makeupen er fjernet.

Når huden er helt ren, kan du begynne med neste steg.  I en grundig hudpleie, slik som jeg beskriver her, går vi nå over til peeling, og det skal jeg skrive et eget innlegg om.  Er dette rensen du gjør om morgenen, er huden å klar for serum, krem og kanskje makeup.  Er det kveldsrutinen vi snakker om, er du nå klar for serum og en god nærende krem som kan virke natten over.  Følg med videre for neste step!

En hyllest til Syklubben min

Vi er sju jenter/damer/venninner/hjertevenner/uvenner, og vi har kjent hverandre veeeeldig lenge.  Fem av oss begynte i første klasse på barneskolen, en skled inn på et bananskall i 1. gym (ja, det het det den gangen) og var med en gang den naturligste del av gjengen, mens sistemann, "svensken" ble adoptert en gang på tidlig 80-tallet.  Som du forstår - we go way back!


Sju damer er utrolig forskjellige, det at vi har gått på skolen sammen gjør oss ikke automatisk til en naturlig vennegjeng.  Men - vi holder sammen, år etter år etter år.  Kan det være fordi vi har opplevd så mye sammen, kan det være fordi vi har så mange historier, fordi vi vet så godt hvem de andre er?

Det begynte med at noen formet forsiktige bånd.  Noen bodde ved siden av hverandre, gikk sammen til skolen og så hverandre hele tiden, noen hadde også andre venner, til og med guttevenner!  Alle hadde søsken og alle hadde vi foreldre, og vi kjente dem også.

Så kom kjær'ste-tiden, noen ble samboere, og det kom barn til.  Noen barn kom tidlig og noen barn kom sent, og noen barn er enda ikke konfirmert, og det førte naturligvis til at vi var på ganske forskjellige steder i livet en stund.  Husker jeg tenkte mange ganger at disse jentene har jeg INGEN TING til felles med lenger, hvorfor går jeg i syklubb??  Men vi fortsatte å gå, selv om noen (jeg) hadde noen pauser.  Vi pleide å møtes en gang i måneden, og så begynte vi å dra på turer også !  En sommertur, og en vintertur, og jammen flyttet ikke en av oss til Bergen, så da ble det en Bergenstur også.  Forresten - en honnør til henne, hun som bor i Bergen og nesten aldri går glipp av en syklubb!

Flere barn kom til, noen menn ble skiftet ut med andre menn, noen skiftet ikke enda, og en eneste har ikke skiftet i det hele tatt.  Mann, altså.

Utfordringene strømmer på etter hvert som årene går.  Jeg husker en frustrert mor/datter i en syklubb med historien om hvordan en av gutta hennes var blitt tatt i ett eller annet på skolen, mens den eldste hadde problemer med samboeren - og ikke nok med det - hun fikk telefon fra bestyreren på aldershjemmet om at moren hennes på noen-og-åtti var blitt tatt i smugrøyking på rommet!  Og vi ler, og vi ler, og vi ler, og så gråter vi litt, og så krangler vi litt, og så er vi enige om at vi faktisk er verdens beste syklubb.  Vi deler frustrasjoner i jobbene våre, vi deler gledene ved at det går bra for barna våre, og så trøster vi hverandre når noen ikke har det så bra.

Vi kan stort sett få lov til å lufte våre frustrasjoner, men får ikke alltid den tilbakemeldingen vi ønsker oss (men kanskje den vi trenger…).  Vi har noen som lytter, noen som prater og noen som både prater og lytter, noen som deler alt, noen som deler noe, og noen som ikke deler nesten noen ting, men det gjør heller ikke så mye.

Vi hjelper hverandre, vi er der for hverandre, ihvertfall hvis vi vet at det er noen som trenger oss.  Vi er faktisk ikke synske, har våre egne liv, bekymringer og utfordringer, så vi løper ikke akkurat ned dørene hos hverandre i hverdagen - men vi er der.  Det er noe med å kjenne søsken, kjenner mødrene, de som er igjen, kjente fedrene som er borte alle sammen, kjenner menn og eksmenn, kjenner barn og deres store og små problemer, og så vet vi hvilke knapper vi skal trykke på får å få de andre til å fullstendig fra konseptene!

Vi kunne vel kanskje snart gi ut et bok med tittelen "Hyttebokmonologene", for det meste er dokumentert i diverse hyttebøker, heldigvis relativt kryptert og kun forstålig for de involverte.

 Jeg vet at mange (alle) sammen setter pris på at jeg faktisk er ganske flink til å gjøre voksne damer fine i ansiktet sitt, vi har hatt mangt et vorspiel med koster og skygger, foundation, baser og highlighters, listen blir bare lengre og lengre.  Vi opplever vel alle sammen at det tar noe mer tid å se ut som vi er "absolutly goregous" og at vi faktisk ser sånn ut.  Stearinlys er av og til en velsignelse, men det er også forstørrelsesspeilet og pinsetten som nå alltid er med på tur.

Etter en av våre siste turer, sitter jeg igjen med en del refleksjoner.  Kanskje er det pga opplevelsen av å bli så akutt syk at man da tenker på livet på en litt annen måte, kanskje er det bare fordi vi har noen år på baken, kanskje begynner jeg å bli litt reflektert.  Jeg setter så utrolig pris på jentene-damene-syklubbvenninnene mine, og at vi holder sammen etter så  mange år.  Det kommer sikkert til å bli  heftige diskusjoner, det kommer sikkert til å bli noen som vil reise hjem midt på natten, det kommer sikkert til å være noen som ikke vil være med på skitur, men det gjør ingen ting!  Alle kommer ikke til å være med alltid, eller komme i hver eneste syklubb, men det gjør heller inen ting.  Vi er der, og vi kommer alltid til å være der, på den ene eller den andre måten!

Takk til førstelinjefolket - våre hverdagshelter og -engler

Nesten daglig leser og hører vi om mangler i vårt helsevesen. Jeg tviler ikke på at det er mye som ikke er bra, men har gjort den observasjon at nesten ingen av de som kommer i kontakt med menneskene som dag ut og dag inn jobber i våre helseinstitusjoner, har vært misfornøyd.

Min historie startet ganske problematisk, men dette hadde ingen ting med det offentlige helsevesenet å gjøre.  En simpel henvisning til spesialist ble både "glemt" og trenert, og det flere ganger fra min fastlege.  Da jeg selv tok kontakt med spesialist og forklarte situasjonen, gikk det ikke mange dagene før jeg kom til undersøkelse, og henvisning til utredning på Ullevål kom i posten i løpet av få uker, og dette til og med midt i fellesferien.

Etter undersøkelse på poliklinikken, var konklusjonen grei, du skal opereres, og du er garantert operasjon innen en viss dato. Du vil bli innkalt.

Forventet å vente, men det gikk fort.  Kom til operasjon 27. november, alt fungerte supert, ble godt tatt vare på av både grønnkledde og hvitkledde på sykehuset. Lå der over natten og ble skrevet ut med resept og telefonnummer med formaning om å ringe om det var noe jeg lurte på eller noe som ikke var akkurat sånn som det skulle.

Etter en uke dro vi til fjells for å tilbringe julen og resten av året på Beitostølen.  Alt så bra ut, jeg var primadonna og bar ikke noe som var tyngre enn lommeboken min, koste meg på sofaen og tok livet med ro som foreskrevet.

Så startet det; våknet i en vond drøm som viste seg å være virkelighet.  En telefon til Ullevål (klokken var 5 om morgenen)  gjorde det helt klart at vi måtte få hjelp så fort som mulig, ringte 113, og ambulanse fra Fagernes var på plass på en tid som bare gutta med sirener og blålys kan greie. Gutta i kjeledress fikk meg fort inn i bilen, koblet meg til diverse apparat, og etter det er det meste noe uklart for meg. Vet vi stoppet en gang for å legge inn en nål, ikke akkurat en sport man utøver i full fart på dårlige vinterveier.

Jeg vet det involverte dramatisk blodtrykksfall, og "gutta" ville ikke lenger være på tur med meg.  Luftambulansen sto på Ål, den ble rekvirert, og etter noen minutter på sykestuen på Fagernes, bare det avgårde på min første helikoptertur. Det hastet! 

Jeg har ofte lurt på hvem som lander på taket på Ullevål, og nå vet jeg at jeg er en av dem som gjør det.  De neste minuttene hadde litt Grace Anatomy over seg. Helikoptergutta blir møtt av en kjentmann, heisen ned, de småløper med båren min gjennom korridorene til et ventende team av hvite engler.  Hele tiden følte jeg meg trygg på at jeg var i de beste hender, jeg ble tatt vare på 

Resten handler egentlig om gode opplevelser på Ullevål Sykehus, flinke pleiere på overvåkning, operasjonsstuer og på sengepost, og flinke, dyktige leger.  Selv om det involverte en hasteoperasjon, enda mere overvåkning og diverse blodoverføringer, ble alt utført profesjonelt og vennlig.

Jeg føler at jeg har vunnet i Lotto ved å bo i et land som Norge. Kunne bli tatt vare på, selv langt hjemmefra.  Et AMK som fungerte, de dyktige gutta i ambulansen, både den med hjul og den med rotor. Legen på Fagernes, legene og sykepleierne som ventet og tok imot meg, de som pleiet meg tilbake til "livet", og ikke minst, sto i kontakt med han som sto igjen på Beitostølen som ikke visste hva som skjedde og sikkert var ganske redd.  

Tusen takk til dere alle sammen, dere som gjorde denne skremmende opplevelsen til noe som gjør at jeg sitter igjen med en ærefrykt og en beundring for den jobben dere gjør - hver dag - hele året!

(og som en liten tilleggsopplysning - det blir jul, selv om man ikke lager pakkekalender til 22-åringen, baker 7 slag og vasker ned huset :-))